Greta Molander ble født i Ystad 23. august 1908. Faren var hotelleier, så det var ikke tilfeldig at hun ble født på Ystad Hotel.
Hun deltok i billøp første gang i 1929, i et løp arrangert av Bonnier-konsernet. Unge Greta lånte pappas bil, en til daglig sjåførkjørt La Salle, og ble nest sist.
I 1933 hadde hun klart å skaffe seg en annen bil, en Plymouth, og antakelig bedre kjøreferdigheter, for da vant hun Sveriges Rikspokaltävling. Ikke bare dameklassen, men sammenlagt.
Resultatet av dette var at en Plymouth ble stilt til rådighet i Rally Monte-Carlo i 1934. Helga Åhrberg var kartleser og cosjåfør, et samarbeid som varte i mange år. (De fikk annen plass i dameklassen.)
Greta Molander oppnådde gode plasseringer i Rally Monte-Carlo helt fram til annen verdenskrig, som satte en stopper for løpet. Den eneste “førkrigsseieren” kom i 1937 (dameklassen).
I 1949 var Monte-Carlo rallyet i gang igjen, og Greta Molander fortsatte med de gode resultatene. I 1952 kom seier nummer to i dameklassen, denne gangen i en SAAB. SAAB hadde kjøpt opp den svenske hærens restlager av grønnfarge, så deres biler ble kun levert i grønt fram til 1953, men det sies at Gretas SAAB var lyseblå.
(Bilen kom i salg i 1951 og ble omtalt som den svenske “folkbilen” med dollarfront og happy end. Det siste henspiller på frontens dollarglislignende utseende, som ikke alle likte, og den strømlinjeformede hekken, som alle var fornøyd med.)
Greta Molander deltok gjennom årene i et utall billøp. Rally Monte-Carlo kjørte hun helt fram til de siste årene, da riktignok veteranløpet.
Like spektakulær som rallykjøringen var kanskje de lange bilturene hun gjorde rundt i verden på en tid da verken bilene eller veiene kunne sammenlignes med dagens standard. (Til gjengjeld var kanskje trafikktettheten mindre.) Flere av disse reisene resulterte i bøker, rikelig illustrert med forfatterens uforglemmelige tegninger.
Den første var “Vi kör til klagomuren” fra 1934 (“Med Helga til Haifa”, norsk utgave 1945), sammen med Helga Åhrberg. Turen gikk via Marokko, Tunis og Egypt og var nok ikke helt ufarlig. De ble advart både mot kjøring i ørkenen og fiendtlige beduinerstammer. Flaks eller dyktighet, damene kom fram, og boka er lesverdig også i dag.
Så fulgte “- fra øst til Mae West” og “O-ke-le-hao” i 1942 og 1943, en biltur tvers gjennom USA med avslutning på Hawaii. En tur som fru Molander gjennomførte alene, med lånt bil fra Chryslerkonsernet. Til gjengjeld måtte hun reklamere for bilen på turen, bl.a. ved stuntkjøring på en reklamefilm.
“Yam sing” fra 1948, en flytur til Hong Kong med Braathens SAFE i flypassasjertrafikkens barndom (som hun tagg seg til mot å lage reklame for seskapet i etterfølgende reportasjer).
“Ekspedisjon Oskar” fra 1949, en biltur gjennom Afrika sammen med Helga Åhrberg. Like etter avreise oppdaget Helga at hun var gravid, og både barnet og ekspedisjonen fikk arbeidstittelen “Oskar”.
“Moro i Mexico” fra 1960, hvor turen går med lastebåt til Mexico og siden rundt i landet med bil (for øvrig en SAAB som hun gjorde god reklame for).
Greta Molander hadde giftet seg med nordmannen Kaare Barth under krigen, og da Greta flyttet til Norge fikk hun etter hvert faste spalter i både aviser og ukeblad. Noe av dette stoffet ble samlet i to små bøker, “Petrus og andre” (1961) og “Petrus på øya” (1962).
Da Park Hotel i Sandefjord åpnet, startet fru Molander en slankeklubb knyttet til hotellet. I forbindelse med dette kom boka “Lett og glad” i 1970.
Greta Molanders siste bok, “10 små reiser”, utkom i 1979.
Hun har dessuten skrevet noen barnebøker, Tuppa (1940), Sissel (1948) og Sissel og nattergalene (1949) og illustrert enkelte av Wodehouses bøker om Jeeves.
I forbindelse med Harald Tusbergs program “Dette er ditt liv” i 1986, der Greta Molander var gjest, ble hun overlevert Norsk Bilsportforbunds fortjenestmedalje i gull. Dessuten ble “Greta Molanders Fond” opprettet. Fondet på 100.000 kroner skulle ifølge statuttene i perioden 1987-91 årlig dele ut 25.000 kroner til en ung og lovende norsk rallykjører. Opplegget ble en slik suksess at NBFs styre besluttet å sprøyte inn nye midler i fondet. Fra og med 1992 er det delt ut 40.000 kroner årlig.
